Det første domenet jeg flippet for fire siffer, alle tallene inkludert

Jeg kom inn i domeneflipping slik de fleste gjør, ved et uhell. Jeg lette etter et navn til et lite sideprosjekt, det jeg likte var allerede parkert til 3 000 dollar, og jeg gikk derfra og lurte på hvem som sitter på slike navn og hvorfor. To uker senere hadde jeg brukt 240 euro på å registrere atten håndplukkede navn, og startet det som viste seg å bli et langt lærlingskap i tålmodighet. Denne artikkelen er det fulle regnskapet over det ene navnet som betalte seg, mot de sytten som ikke gjorde det.

Innkjøpsfilteret som ga meg én vinner av atten

Ser jeg tilbake på min første batch, var vinneren det eneste navnet som krysset av alle tre boksene. Det var to stavelser, det matchet en kjedelig men kontantrik nisje (næringsrengjøring), og det brukte et vanlig suffiks som gjorde det merkbart uten å være beskrivende. De sytten taperne brøt minst én regel, vanligvis den kjedelige nisje-regelen; jeg fortsatte å registrere søte navn i trendy vertikaler fordi søte navn føles som gevinster når du skriver dem inn i WHOIS.

Mitt nåværende filter er mekanisk. To eller tre ord maks. Vanlig kommersiell nisje der gjennomsnittsbedriften bruker ekte penger på markedsføring. Uttales uten å stave det i telefonen. Hvis et navn består disse tre testene, sjekker jeg varemerkedatabaser og registrerer. Hvis det feiler noen test, slipper jeg det, selv når tilgjengeligheten føles som et funn. Denne disiplinen er den samme jeg beskriver i E-handel-huben, fordi feilmodus alltid er den samme: impulshandler mot svake filtre.

De fjorten månedene med holding og listingdansen

1. Listet på to store markedsplasser med en BIN på 2 400 euro og et minimumsbudt på 400. Begge listingene var gratis.
2. Bygde en enkeltsidig landingsside på selve domenet, ikke en parkert side, slik at direkte besøkende så noe. Dette er gratis trafikk som markedsplassens sidefelt ikke kan gi deg.
3. Avviste tre lavballstilbud i de første seks månedene, 180, 250 og 320 euro. Fristelsen til å ta 320 og gå videre var reell; jeg beregnet timeprisen mot tiden jeg hadde brukt så langt, som var lav men ikke pinlig.
4. Mottok den seriøse forespørselen i måned tretten, via landingssideskjemaet, ikke markedsplassen.
5. Forhandlet tre runder, fra 1 100 til 1 600, til mitt 2 000-motkrav, til den endelige avslutningen på 1 850.
6. Brukte escrow, 3,25 prosent gebyr, avgjort på fire dager inkludert overføringen til kjøpers registrar.

Lærdommen i sekvensen er at markedsplasser er oppdagelsesflater, ikke avslutningsflater. Kjøperen min fant meg via landingssiden og brukte bare markedsplassen til å bekrefte at jeg listet legitimt. Fremtidige holdingperioder har fulgt nesten nøyaktig samme mønster; direkte kontakt avslutter høyere.

Den faktiske tallrekken

Registrering 11 euro. Fornyelse år to, 13 euro. Hosting av landingsside inkludert i min eksisterende delte plan, så effektivt null. Escrow 60 euro. Overføringsgebyr mellom registrarer, null (inkludert i fornyelsen). Netto fra salget, omtrent 1 766 euro på et kostgrunnlag på 24 euro, over fjorten måneder. Mot batchen med atten navn var min totale kostnad 240 euro, så fortjenesten på batchnivå var omtrent 1 526 euro. Dette er ikke et livsendrende tall, men det er reelt, og det finansierte neste batch pluss et lite bidrag til mine utbytte-app-eksperimenter.

Hva jeg gjør annerledes nå

Jeg holder batchstørrelsene mindre, rundt tolv navn, fordi fornyelseskostnaden akkumulerer raskt. Jeg slutter å fornye et navn etter år to hvis det har vært null innkommende interesse; å binde kapital i dead inventory er en større belastning enn å gå glipp av et sporadisk langhalesalg. Og jeg logger alle innkommende forespørsler i et regneark med tilbudsbeløpet, slik at jeg kan se fordelingen av reelle tilbud fremfor å stole på hukommelsen.

Ofte stilte spørsmål